Guds gave:
(fritt etter Eli Sihn Samdal Steinskog)
-gir perspektiv til nåtiden:
I en støvete gammel stall,
skinner lyset, som fra himmelhall.
En barn er født, med blod og smerte.
Barnekropp - med Guddomshjerte.
Hviler i sin moders armer.
Varsomt, sønnen sin hun favner.
Uten krone, uten skrud.
Frelserkongen:
Gaven fra vår Gud.
Jeg sitter på flyplassen.
Jeg venter.
Overalt så er det men'sker.
Mennesker på reise,
mennesker på vei.
En prater i mobiltelefonen.
Et barn gråter.
I kroken sitter et ektepar og sover.
Det var for hver av disse Han kom.
For hver av oss.
Øynene mine ser travelheten.
Og kun i glimt aner jeg
At jeg står
Midt blant Guds folk
Midt i Guds skaperverk
Hadde jeg hatt hans øyne
Ville jeg visst det
Hele tiden.
Folk finner krybben, fattige og rike.
Som et vitnesbyrd om at vi alle er like.
At gaven er gitt til alle på jord.
At vi kalles til liv - som søster og bror.
Til å skape et sted - der Ordet gror.
Se, englene danser i stjernevrimmelen.
For vår fattig jord er blitt kysset av Himmelen.
